Oren Ambarchi / Lasse Marhaug: Devil Wolf Men

Pica010. 7" single. Released autumn 2009.

"Devil Wolf Men" is a tapestry of location recordings and studio collaborations made during Ambarchi and Marhaug's tour of China in 2005. Your world will not be the same.

Review:

When a package of some really cool stuff arrived from Lasse Marhaug’s Norwegian experimental/ noise label Pica Disk arrived I thought this ‘Devil Wolf Men’ 7” record was by Australian sound artist Robin Fox as the sleeve is a picture of him rocking an amazing Elvis cool/ Jesus Christ shaggy beard look. A quick peek at the text reveals that it is actually a Lasse Marhaug/ Oren Ambarchi collaboration and as I approach the turntable with vinyl in hand I’m very intrigued as to what will come out of the speakers... Oh this 7” is dinked oldskool style so I need my “Adaptor”. I believe 33 1/3 is the correct speed here and I’m struggling to articulate what I’m hearing which for me is a very good thing. The vocal samples are totally deranged and sit amongst some messed up abstract kind of theatrical noise with string sampling (I think) fun. It’s totally demonic with its warped baby crying along to kung fu chops and snarls over thundering low end. Then we’re into wild west cinematic action put through a blender with a stomping drum beat. Totally unique although I would say as reference point that this is the kind of clever trash you might expect Steven Stapleton to come up with. Imagine you’re being suffocated while having an amazing Enter The Dragon nightmare and that might get close. Weird and wonderful and I’m itching to flip the record over. Oh this is equal parts beautiful and deranged and sounds like Ennio Morricone being savaged by wolves during a thunderstorm. Total madcap growling, water sounds and weirdo craziness. This has been put together with total class. Towards the second half it feels like a young Yamatsuka Eye hi-jacking a Finders Keepers compilation. Marvelous gear all round. Totally gets my seal of approval. A plunderphonics/noise extravaganza! (www.normanrecords.com)

haha, yeah ...great plunderphonic (i’m hearing snatches of “hairy beast attack”, “a chinese ghost story”, and the like) construct from oren & lasse, based on location recordings (undoubtedly recorded from hotel-room television) during a joint tour of asia back in 2005 ... absolutely 180º away from anything either have done on their own, much closer to the sound-world(s) of john wiese & aaron dilloway ... fun !!! (mimaroglumusicsales.com)

Når Lasse Marhaug med plateselskapet sitt Pica Disk ikke posisjonerer seg helt i front av noisefeltet med karrieredefinerende bokser av japanske støylegender eller plater av tunge navn som Hild Sofie Tafjord og Birchville Cat Motel gir han også en jevn strøm av merkelige små vinylsingler. Ikke for det, det er ikke akkurat baktropposisjonering dette, men heller en pussig motvekt og komplimentering av 10 CD-boks-inntrykket som er med på å gjøre plateselskapet til hva det er. Vi har hørt på høstens to ferske sjutommere fra Pica Disk.

Oren Ambarchi/Lasse Marhaug - Devil Wolf Men
Dette er den andre singelen fra denne duoen, og som den første, også utgitt på Pica Disk, er dette noe helt annet. Den første var noe helt annet i kraft av seg selv og i forhold til absolutt alt annet i hele verden, en triumferende uhørbar dose antimusikk "spilt" på innmaten av et piano. Dette er noe annet først og fremst i motsetning til denne første singelen, men også i forhold til det meste annet disse to herrene har gjort. (Selv om Marhaug har vært innom noe lignende i platene han har gitt ut sammen med Maja Ratkje.)

Så altså, det vi får er ukontrollert/kontrollert plunderphonics, feltopptakk og studiotrickery spilt inn under en turné de to gjorde sammen i Kina i 2005. Det høres ut som en collage satt sammen av høydepunkter fra turens eksotikaplatefangst, sentimental filmmusikk fra kung fu-filmer + diverse gråtende barn, bjeffende hunder, mjauende katter, eksploderende fyrverkeri og andre tilfeldig- og videverdigheter tatt opp på gata eller fra TV-en på hotellrommet. Halvparten av disse inntrykkene har jeg sikkert bare innbilt meg, slik er effekten denne musikken har på meg.

Selv om det bare er en kort liten vinylsingle skjer det så mye her at det føles som et helt album, om ikke en multi-CD-boks, og dette er jo en gave for alle oss med akkutt manglende evne til å konsentrere oss i mer enn fem minutter av gangen.

Will Guthrie - Spike-s
Guthrie kommer i likhet med Ambarchi fra Australia, men der stopper også likhetene mellom disse to singlene. A-siden består av ellevill tromming lagt oppå en crunchy drone. Det høres kanskje fryktelig simpelt ut når jeg beskriver det slik, men trommingen er virkelig ellevill altså, så ellevill at Pica Disk ser seg nødt å bruke begrepet "war metal drumming" i presentasjonen på nettsiden. Jeg aner ikke hva war metal er (og dessuten vil jeg nok foretrukket å ta med meg sekkepiper i krigen, men det får vi skrive opp i kolonnen for personlige preferanser), men det stemmer sikkert, og på en eller annen måte passer denne perkusjonsbonanzaen perfekt sammen med elektronikken. Dette er heller ikke en kort plate som føles som en lang, men en kort som føles enda kortere.

Og så plutselig er A-sida ferdig, på B-sida blir hele greia kjørt gjennom en kvern slik at bare splinter og fragmenter og stillheten jeg opprinnelig ikke la merke til blir igjen. Hadde det ikke vært for at jeg er en elendig og feig regelrytter skulle jeg hørt denne på feile 33 omdreininger i minuttet, bare for å få den til å vare lengre. Will Guthrie har bosatt seg i Frankrike, det forklarer nok en del. (Thor-Eirik Johnsen, Groove.no)